fredag 2. oktober 2009

Filmanalyse Beowulf

Filmen handler om en landsby i Danmark som blir plaget av et slags troll som heter Grendel. Dette var en demon som herjet over denne byen, og ville ikke la dem være i fred. I demonfamilien var det kun Grendel og moren hans igjen. Historien tar sted omkring 750 e. kr. Kongen er bekymret over at de aldri kommer til å beseire dette beistet og tror ikke det er flere helter igjen. Helt til en dag når krigeren Beowulf befinner seg i denne landsbyen.

Filmens sjanger er fantasy, men er basert på et gammelengelsk heltedikt fra 750 år e. kr. Hvem som har skrevet det er ukjent. Diktet ble fortalt muntlig tidligere og er et av de mest kjente diktene fra denne tiden. Det har over tre tusen verselinjer og er kjent for å være svært langt.

Det hele begynner med at det er fest i en mjødhall, etter hvert kommer Grendel og angriper beboerne. Kongen begynner å bli mektig lei av dette og mister håpet om at noen skal klare å beseire Grendel. En dag kommer Beowulf og hans menn for å hjelpe. Den samme kvelden holder de fest i mjødhallen, som de har holdt stengt etter forrige angrep. Som forventet dukket Grendel opp, og Beowulf klarer å drepe monsteret etter en hard kamp.

Beowulf og de andre beboerne trodde dette var slutten på demonene, men det tar ikke lang tid før de skjønner at de tok feil. Grendels mor er den siste igjen av demonene, og de må beseire henne for å vinne kampen. Beowulf drar ut for å drepe henne også, og kommer tilbake til landsbyen og sier han har drept henne også. Men dette var ikke sant, det som egentlig hadde skjedd var at de inngikk en avtale om å la hverandre være i fred så lenge et spesielt gullhorn var hos moren. De hadde også sex sammen, mer om det senere!

Kongen forteller folket at når han dør skal Beowulf ta over som konge, og like etter dør kongen. Så hopper filmen mange år fram i tid, hvor Beowulf er blitt gammel og her kommer filmens klimaks. Den tidligere kongens assistent har en troll som har funnet gullhornet som er bakgrunnen til avtalen deres, det vil si at den var brutt. Denne gangen er det en ny demon som plager byen, nemlig en drage som også er Grendels mors sønn, og Beowulfs sønn. Beowulf kjemper mot denne dragen, og vinner til slutt ved å knivstikke dragen i et ømt punkt på halsen. Ikke lenge etter dør også Beowulf, men navnet hans døde ikke. Det vil bli husket for alltid. Han var en person med mye makt og preget mange menneskers liv.

Det er den klassiske dramaturgimodellen som er tatt i bruk i Beowulf. De forskjellige konfliktene i filmen som går igjen handler stort sett om det samme. Hver gang de kjemper mot noen, er det mot en ny demon. Mot slutten av filmen finner vi et av de dramatiske høydepunktene. Da er kongen og hans menn ute for å kjempe, og en av fiendene roper til Beowulf at om han ikke kan drepe selv er han en feiging. At kongen dreper går imot reglene men sier at han selv vil slåss. Han oppfordrer fienden sin til å drepe ham og tar av seg rustningen, men han klarer ikke å drepe ham. Dette er en scene hvor vi ser hvor sterk Beowulf faktisk er, både fysisk og psykisk.

Filmen er en blanding av animasjon og ekte filming, men man ser at det hele er redigert på data selv om skuespillerne er ekte. Alle virkemidlene som blir brukt passer inn i filmen. Kostymene og rekvisittene får seerne til å føle at vi er langt tilbake i tid. Lyden og musikken vi hørte i bakgrunnen gjorde også at vi kunne føle dette. Det eneste som ikke virket gammeldags var noen av dialogene. De spøkte og tullet med ironiske ting som mennesker kan gjøre i dag, og trolig snakket de ikke slik på den tiden. Selv om ikke dialogene var helt tilpasset tiden, klarte de og få oss til å føle at vi var i et typisk middelaldermiljø.